Om Tyrkia
TYRKIA!

Befolkning
I dag bor det over 70 millioner mennesker i Tyrkia. Befolkningen er ung og tilveksten er høyere enn i Europa for øvrig. Siden 1950-tallet har man allikevel sett at fødselstallene stadig har sunket. Samtidig har gjennomsnittsalderen økt og i 2005 var den for kvinner 72 år og for menn 67 år.
Fire femtedeler av Tyrkias innbyggere kan betegnes som "etniske" tyrkere. Disse stammer blant annet fra turkfolk fra Sentral-Asia som innvandret for tusen år siden, men også andre folk som bodde i datidens Lille-Asia. Da det osmanske riket brøt sammen flyttet mange tyrkere og andre muslimer fra de områdene som riket hadde kolonisert tilbake til Tyrkia slik vi kjenner det i dag.
Befolkningen består fremdeles av ulike etniske minoriteter, men den har blitt mer ensartet etter første verdenskrig. Med unntak av kurderne som preger sør-østområdene er minoritetene små i dagens Tyrkia. Det finnes azerbajdzjan-tyrkere som sammen med turkmenerne står den øvrige tyrkiske befolkningen nære. Langs grensen til Syria og Irak bor det en del arabere. Før første verdenskrig levde det mange grekere og armenere henholdsvis i Vest-Anatolia/langs Svartehavet og i Øst-Anatolia. I byene fantes det også større grupper med jøder som hadde innvandret etter utdrivelsen fra Spania på slutten av 1400-tallet.
En befolkningsutveksling mellom den nyopprettede tyrkiske republikken og Hellas førte til at ca. 1,5 millioner grekere ble deportert fra Tyrkia og en halv million tyrkere fra Hellas ble tatt i mot av Tyrkia. Armenerne ble fordrevet under krigen vinteren 1915 etter at tyrkerne fryktet at de skulle samarbeide med Russland. Ut fra tyrkiske kilder fra 2004 finnes det nå ca. 60000 armenere, 25000 jøder og 2000 grekere igjen i Tyrkia, hovedsakelig i Istanbul.


Språk
Tyrkia-tyrkisk tilhører den ural-altaiske språkstammen og er beslektet med de finsk-ugriske språkene. Azerbadjansk og turkmensk er de språkene som har flest likheter med tyrkisk, men man finner også likheter med språk som snakkes av kazakstanere, uzbekere, kirgiztanere og andre turkfolk i Sentral-Asia.


Økonomi
Siden 1950-tallet har Tyrkias økonomi utviklet seg kraftig. Landet har vært gjennom flere økonomiske kriser, men den tidligere høye inflasjonen har nå vært på vei ned siden 2003. Regjeringen (under statsminister Recep Tayyip Erdogan) har siden 2003 gjennomført flere vellykkede reformer enn hva tidligere regjeringer har klart. Den økonomiske atmosfæren beskrives nå som optimistisk.
Forskjellene er store i ulike deler av landet. Det mest utviklede området er Marmara-regionen i nordvest inklusiv Istanbul. Andre økonomiske sentre er Izmir i vest, Ankara i innlandet og triangelen mellom Adana, Mersin og Iskendrum i sør. Minst utviklet er områdene i øst og fremfor alt sørøst.
Tyrkia er først og fremst et jordbruksland. Landet produserer mer mat enn innbyggerne selv trenger. Hvete, ris, tobakk, te, hasselnøtter og frukt utgjør de viktigste avlingene. På 1950-tallet sto landbruket for halve bruttonasjonalproduktet (BNP). I 2005 hadde denne andelen minsket til en åttendedel, men fremdeles sysselsetter jordbruket ca. en tredjedel av arbeidskraften. Samtidig ser man at flere arbeider i industrien, særlig med foredling av jordbruksvarer og framstilling av landbruksmaskiner og elektroniske varer, dessuten produksjon av tekstiler basert på egenprodusert bomull. Turismen sysselsetter også stadig flere og er en viktig kilde til utenlandsk valuta. Det er mange tyrkere som jobber innenfor turismen i feriebyene i sommermånedene, og i landbruket eller industrien om vinteren.


Geografi og klima
Tyrkias totale overflate er målt til 814.578 km2 med 3 % av landet beliggende i Europa og 97 % i Asia. Landet er litt større en Norge og Sverige til sammen. Ofte regnes Tyrkia til Europa selv om størstedelen av landet som sagt ligger i Vest-Asia. Thrakia kalles den europeiske delen og Lille-Asia eller Anatolia omtales som den asiatiske delen. Tyrkia er omgitt av 3 hav: Svartehavet i nord, Egeerhavet i vest og Middelhavet i sør. Dessuten det interne Marmarahavet som ligger mellom Dardanellene og Bosphorusstredet. Landet grenser til Helles, Bulgaria, Georgia, Armenia, Iran, Irak og Syria.
Tyrkia deles gjerne inn i 7 geografiske regioner. De 4 første har fått sine navn etter havene som de grenser til; Svartehavsregionen, Marmararegionen, Middelhavsregionen og Den egeeriske regionen. De 3 øvrige regionene er oppkalt etter sin beliggenhet i Anatolia. Vi snakker da om Sentral-Anatolsk region, Øst-Anatolsk region og Sørøst-Anatolsk region.
Marmara-, Egeer- og Middelhavet har et typisk middelhavsklima. Her har de varme somre og milde vintre. Sentral-Anatolia har varme, tørre somre og kalde vintre. Øst-Anatolia med sine milde somre og lange snøfulle vintre. Sør-Anatolia med varme, luftfuktige somre og milde, regnfulle vintre.


Shopping
I Tyrkia er det gode shoppingmuligheter. Det finnes utallige basarer, markeder og butikker som tilbyr alt fra klær, sko, vesker, smykker, klokker, krydder, tepper, souvenirer, gull, sølv, skinn, keramikk og annet håndverk/arbeid.
Prisnivået i er ennå lavere i forhold til andre lignende land. Prisene kan variere og det er like lett å gjøre et dårlig kjøp som å gjøre en god handel. Basarene og markedene er fremdeles steder som man kan ta i bruk sin beste forhandlingsteknikk for å få beste pris.
I de fleste større byene og mange mindre åpner det stadig store supermarkeder og shoppingsenter. Du kan fremdeles finne de små sjarmerende kjøpmennene og de ukentlige frukt- og grønnsaksmarkedene som yrer av liv i de fleste byer.


Istanbul
Istanbul, "islams by" er Tyrkias største by med en befolkning på ca. 13 millioner; en spennende mix av alle verdens folkeslag. Dette er byen hvor øst møter vest og den er et mekka med et pulserende liv for kultur- og historieinteresserte og for shoppere.
Fra 1453 og nesten 500 år frem var byen hovedstad for et av historiens største imperier, det osmanske riket. Et blikk utover byen fra en høyde viser en by med utallige moskeer med sine minareter og kupler som stammer fra sultanenes storhetstid. Sultanene fungerte som religiøse ledere og var verdslige regenter som satte sitt preg på byen. De fikk bygd praktfulle palasser, moskeer, medreser, hamamer og basarer.
Før sultanenes tid het byen Konstantinopel, etter Konstantin den store, den første kristne keiseren. Da var byen hovedstad for det østromerske (bysantinske) riket.
Istanbul har så mye å tilby av kulturminner, praktfulle bygg fra både den bysantinske og osmanske tiden, historiske perler, museer og basarer at et besøk krever flere dager, nærmest uker. For å nevne noen "må se"-steder; Den blå moske, Aya Sofya, Basilikasisternen, Hippodromen, Topkapi-palasset og Dolmabache-palasset. For shopping må Grand Bazaar, krydderbasaren og den moderne Istiklalgaten besøkes. Man må heller ikke gå glipp av vandring i gamlebyen og langs bymurene, en båttur på Bosphorus eller en bit at den velsmakende tyrkiske maten.


Thrakia og Marmara-regionen
Thrakia er et historisk og geografisk område som strekker seg over søndre Bulgaria, nordøstre Hellas og den europeiske delen av Tyrkia. Marmara-regionen sydvest for Istanbul har den mest autentiske osmanske arkitekturen i hele Tyrkia. Regionen er dessuten Tyrkias mest tettbefolkede og industrialiserte område. Landskapet i Marmara preges av flate stepper og lave åser med fruktbar jord velegnet for jordbruk, hovedsakelig fruktproduksjon.
Både Thrakia og Marmara-regionen hadde en enorm innflytelse på dannelsen av det osmanske riket og den moderne republikken Tyrkia selv om områdene i seg selv bare utgjør en liten del av Tyrkia.
Den osmanske hæren, under ledelse av Mustafa Kemal Atatürk, forhindret de allierte i å erobre Konstantinopel (dagens Istanbul) da de vant sin eneste betydelige seier under første verdenskrig ved Gallipoli. De ca. 100.000 tyrkerne som mistet livet i slaget ved Gallipoli var med på å sikre at det moderne Tyrkia kom til å bestå av både Istanbul, Bursa og Edirne (det osmanske rikets to første hovedsteder) og den viktige osmanske byen Iznik.
De som besøker Bursa og Edirne i dag vil oppleve en blanding av moderne byliv og historisk sus i disse byene. Dardanellene, det smale stredet som separerer Europa fra Asia og som i flere tusen år har hatt en strategisk viktig betydning ligger mellom disse to byene. Var det kanskje kontrollen av Dardanellene og dermed handelen med de greske Svartehavskoloniene den trojanske krigen i det 13. århundre f. Kr. handlet om? Trojas ruiner og Homers Illiaden gir ikke et klart svar, men man blir fristet til å reise i historien og å være med å gjette.


Egeerhavskysten
Det er ikke en overdrivelse om man påstod at Egeerhavskysten er den mest spektakulære regionen i Anatolia. Her avløser havner, grotter, bukter og gylne strender hverandre en etter en langs hele kysten og utenfor i det turkisblå havet stikker det opp små øyer, dog de fleste er greske. Fruktbare sletter og elvedaler hvor det dyrkes oliven, frukt, tobakk og solsikker preger også dette flotte området.
Det er ikke tilfeldig at det var langs Egeerhavskysten at de første utbygginger myntet på turisme startet. For det første har det i flere tusen år kommet handelsfolk sjøveien hit allfarvei fra. For det andre er Egeerhavskysten smykket med severdigheter nok til flere ukers utforskning. Her er det mange som har satt sine spor i landskapet opp gjennom tidene, både romere, bysantinere, seldsjukker og osmanere.
To av oldtidens sju underverker – kong Mausolos mausoleum og Artemis-tempelet fantes i sin tid ved Egeerhavskysten. Tempelet lå ved den storslåtte handelsbyen Efesos. Efesos var en av antikkens største og mektigste byer. Byens høydepunkter er Hadrian-tempelet, det store teateret og Celsus-biblioteket som fremdeles står like flott som i en by fra oldtiden. Artemis-tempelet ble oppført mellom 550 og 460 f. Kr, men ble satt i brann i 356 f. Kr. I dag er det kun en eneste søyle igjen av det berømte tempelet, men fra historien vet vi hvor imponerende det må ha vært.
Kong Mausolos startet med å bygge sitt storslåtte gravmonument for seg selv, og dette fikk hans navn; Mausoleum. Mausolos døde i ca. 335 f. Kr. I dag er det dessverre bare en antydning av grunnplanet igjen av monumentet.
Omkring kong Mausolos gravmæle ligger den sjarmerende badebyen Bodrum (i oldtiden; Harlikarnassos) med havnen fylt av tradisjonelle treskip og en kystlinje av hvite strender og like hvite hoteller og hus.
Izmir er med sine 3,5 millioner innbyggere Tyrkias tredje største by og er handels- og kultursentrum for den egeiske regionen. Byens tidligere navn var Smyrna, og inntil krigen mellom tyrkerne og grekerne (1919-1922), også kjent som frihetskrigen, var Smyrna den mest vestlige og kosmopolitiske av alle tyrkiske byer. I dag er den en moderne storby med brede boulevarder, kafeer, restauranter og motebutikker. Izmir er også kjent for et av de moderne tiders berømte kursteder, der særlig giktpasienter nyter godt av de varme kildene.
Man kan ikke besøke denne regionen uten å ta turen over Taurusfjellene mot naturfenomenet i Pamukkale. Her finner man skinnende hvite terrasser som er dannet av varmt termalvann som inneholder kalkstein. Kalksteinen har leiret seg til hengende dryppstein, fordypinger og eventyrlige platå. Termalvannet er helsebringende og godt for øyne og hud, og det virker lindrende på gikt og astma. Et steinkast unna "bomullsslottet" som faktisk Pamukkale betyr, ligger den antikke ruinbyen Hierapolis som man også bør vie et besøk.


Middelhavskysten
Denne regionen har en vakker og variert natur med fjell og kystlandskap inkludert et fruktbart sletteland mellom Antalya og Alanya.
Feriestedene her er turistifisert, men variasjonen av dem gjør området populært og spennende. Langs kysten finner du rester av festninger og borger som viser at området har vært strategisk viktig og at folket har vært underlagt forskjellige regimer opp gjennom tidene. Ønsker man en pause fra strand- og badelivet er mulighetene store for å utforske Tyrkias historie fra lykierne til seldsjukkene og osmanerne. Området har flere gresk-romerske og enda eldre ruinbyer.
Mellom kystbyen Marmaris med sin store lystbåthavn og Antalya ligger det atskillige mindre kystbyer, blant dem Fethiye med lykiske ruiner. Ikke langt fra Fethiye finner vi Öludeniz, "det døde hav" med sin vakre lagune. Lagunen, som er beskyttet fra det åpne hav er som et paradis med azurblått vann og finkornet strand og med åser bekledd med granskog i bakgrunnen.
Med over 1 million innbyggere er Antalya den største byen ved den tyrkiske middelhavskysten. Antalya er en liberal, moderne og sofistikert by og kan tilby det meste; pulserende liv, fine museer og restauranter, barer, kafeer og motebutikker. Antalyas gamleby Kaleici har vernede historiske hus, både tyrkiske og greske. Her kan du vandre i trange, brolagte gater og se på gamle hus som nå er hoteller og turistrettede butikker. Det er ikke lange turen fra Antalya til spennende ruinbyer som Termessos og Perge.
Reiser vi lenger sør kommer vi til feriebyen Side, også med ruiner fra oldtiden, blant annet et amfiteater og Apollo- og Athena-templene. Fra Side kan man ta utflukter til Manavgat og Aspendos. Manavgat er en liten, typisk provinsby med flotte fossefall. De er ikke spesielt høye, men mektige og vakre der de bruser melkehvite over steinene. Teateret i Aspendos, kanskje et av de best bevarte romerske teater i verden er kjent for en imponerende akustikk. Teateret benyttes fremdeles til konserter og teaterforestillinger.
Reisen går videre og vi kommer til Alanya, en av de større feriebyene på "den tyrkiske rivieraen". Ut fra Alanya strekker det seg en 300 meter lang og høy halvøy/klippe. Oppe på klippen troner festningen fra 1200-tallet. Herfra får du en fantastisk utsikt utover det turkisblå havet og strendene og i bakgrunnen tårner de mektige Taurusfjellene seg opp. I tillegg til historiske og kulturelle tilbud kan Alanya tilby et avslappende strandliv, gode shoppingmuligheter og et livlig natteliv.
Østover mot Syria-grensen, er landskapet preget av svingete fjellveier utenpå steile skrenter. Omringet av bananplantasjer finner vi Anamur, hvor man kan besøke en av Tyrkias best bevarte borger helt nede i strandkanten, bygget av korsfarerne.
Med så mange feriesteder å velge i er det derfor ikke uten grunn at denne regionen tiltrekker seg de fleste norske turistene som reiser til Tyrkia. Et besøk hit har nok for mange utviklet seg til en forelskelse i middelhavskysten, Tyrkia for øvrig og for ikke å glemme det tyrkiske folket.


Sentral-Anatolia
Høyfjellsplatå med flere fjellkjeder, vulkaner og snødekte topper kjennetegner Sentral-Anatolia, den asiatiske delen av Tyrkia. Landskapet her har en gjennomsnittshøyde over havet på omkring 1000 meter. Etter å ha vært vitne til flere ulike sivilisasjoner har Sentral-Anatolia vært Tyrkias politiske sentrum siden Atatürk i 1923 grunnla Republikken Tyrkia med Ankara som hovedstad. Som en ganske ung by har ikke Ankara mange severdigheter. Men et "must" må være Ankaras museum. Her kan man virkelig utforske og få en forståelse av alle de store sivilisasjonene og kulturene som har vært gjennom årtusener i Anatolia. Byens borg er også verdt et besøk. Få med deg utsikten utover byen fra et borgens tårn.
Et godt stykke sør for Ankara kommer vi til Kappadokia. Dette området er kanskje et av Tyrkias mest kjente turistattraksjoner og har tiltrukket og forundret turister fra hele verden. Det eventyrlige, månelignende landskapet ble skapt for millioner av år siden, da Erciyes- og Hasan-fjellene hadde vulkanutbrudd. Siden har vind og vær skapt de rareste formasjoner, topper og daler. Her ble huler og grotter gravd ut og bebodd av mennesker på flukt og i dekning; kristne, muslimer, eremitter og asketer. I Derinkuyu og Kaymakli finnes en av de mange underjordiske byene i Kappadokia-området. Noen av disse byene er opptil 8 etasjer dype – ca. 60 meter under bakken. Utallige kirker er skapt i hulene og grottene etter at islam dukket opp – det sies at det skal være opptil 550 kirker i området.
Den største grunnen for å ta turen til Konya er for å besøke Mevlâna-museet, losjen til Mevlevi-ordenen. Grunnleggeren av ordenen var Mevlâna Celaleddin Rumi. Gjennom sin dans forsøker dervishene å bli ett med det guddommelige. Selve dansen foregår ved at de dansende dervisher, ikledd en hvit kjole – som symbol for renslighet, snurrer rundt om seg selv med den ene hånden vendt mot himmelen og den andre vendt mot jorden. Nåtidens besøkende kan se de hvitkledde dervishenes seremoni i byens kulturhus. Mevlâna-museet kan sees på lang avstand på grunn av sitt flotte tårn med turkisfargede fliser. Konya var seldsjukkenes hovedstad på 1150-1300-tallet og byen har flere flotte seldsjukk-bygninger, de fleste nå museer, som man bør få med seg.


Øst-Anatolia
Øst-Anatolia består av et vilt fjellandskap og steinete stepper, dessuten finner vi de to store elvene Eufrat og Tigris her.
Det er denne regionen som huser Tyrkias største etniske minoritet, kurderne. De siste tiårene har mange kurdere forlatt sørøstre-Tyrkia og bosatt seg i andre byer rundt i Tyrkia.
Armenerne opprettet hovedstaden Ani i år 961 i det nåværende Tyrkia, der kjempet de mot både bysantinerne og de muslimske seldsjukkene. Ani fortjener absolutt oppmerksomhet med sine flotte ruiner av katedralen, atskillige kirker, kloster, tempel, slott og moske.
I byen Dogubayazit bør man få med seg Ishak Pasa Sarayi. Palassets arkitektur har aner fra bådes seldsjukkene, osmanerne, georgianerne, perserne og armenerne. Palasset befinner seg på et platå med utsikt mot det ruvende Araratfjellet. Ararat er Tyrkias høyeste punkt med sine 5156 moh. Det var på dette fjellet det sies at Noahs ark endelig fant land. Det gamle testamentet viser ofte til Anatolia og folket her, og både Noahs etterkommere og Abraham, muslimenes og kristnes felles stamfar, skal ha sitt opphav i Anatolia.
Nemrutfjellet nasjonalpark er kanskje Øst-Anatolias største turistattraksjon. Man må få med seg de fabelaktige hodestatuene av en lokal romersk konge og hans guder på fjellets topp.
 
Tyrkialeiligheter as
REPRESENTANT FOR SELGER
Rådhusgt. 4, 0151 Oslo
Tlf.: 22 42 91 16 • Fax: 22 42 91 17 • Mobil: 90 74 81 77
Kontor i Alanya: Tlf./fax: 0090 242 511 0822 • Mobil: 0090 536226 6229
Org. nr. 987 661 720
www.tyrkialeiligheter.no